Repetisjon...
Den galne Guten min Hug hev dåra,
eg fangen sit som ein Fugl i Snåra;
den galne Guten, han gjeng so baus;
han veit, at Fuglen vil aldri laus.
Å giev du batt meg med Bast og Bende,
å gjev du batt meg, so Bandi brende!
Å gjev du drog meg so fast til deg,
at heile Verdi kom burt for meg!
Ja kund' eg trolla og kund' eg heksa,
eg vilde inn i den Guten veksa,
eg vilde veksa meg i deg inn
og vera berre hos Guten min.
Å du, som bur meg i Hjarta inne,
du Magti fekk yver alt mit Minne;
kvart vesle Hugsviv som framum dreg,
det berre kviskrar um deg, um deg.
Um Soli lyser på Himlen blanke,
no ser ho deg, det er all min Tanke;
um Dagen dovnar og Skoming fell:
skal tru han tenkjer på meg i Kveld?
Um vinden strid yvi heidi susar,
det gule håret ditt visst han krusar;
um regnet dryp med sin døyvde gråt,
so stakkars guten, no vert du våt.
Å berre timane vilde skride,
og berre dagane vilde lide!
men eg vil kveda og vera glad;
for um sundag kjem han, trala, trala!
Arne Garborg
...det har føltes sånn lenge, kanskje alt for lenge. Jeg husker ikke det før og vil ikke ha et etter...
Har jeg mistet meg selv igjen eller er jeg funnet?
09 april 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Gode gamle Garborg..
http://wp.me/pYtns-xC
Om du og vennene dine måtte ha ei tekstmelding til overs..
Vinne bøker/festivalpass - på ein enkel sms. Om du tenker diktet fortjener det.
øystein
Legg inn en kommentar