elsk - haugtussa

Repetisjon...

Den galne Guten min Hug hev dåra,
eg fangen sit som ein Fugl i Snåra;
den galne Guten, han gjeng so baus;
han veit, at Fuglen vil aldri laus.

Å giev du batt meg med Bast og Bende,
å gjev du batt meg, so Bandi brende!
Å gjev du drog meg so fast til deg,
at heile Verdi kom burt for meg!

Ja kund' eg trolla og kund' eg heksa,
eg vilde inn i den Guten veksa,
eg vilde veksa meg i deg inn
og vera berre hos Guten min.

Å du, som bur meg i Hjarta inne,
du Magti fekk yver alt mit Minne;
kvart vesle Hugsviv som framum dreg,
det berre kviskrar um deg, um deg.

Um Soli lyser på Himlen blanke,
no ser ho deg, det er all min Tanke;
um Dagen dovnar og Skoming fell:
skal tru han tenkjer på meg i Kveld?

Um vinden strid yvi heidi susar,
det gule håret ditt visst han krusar;
um regnet dryp med sin døyvde gråt,
so stakkars guten, no vert du våt.

Å berre timane vilde skride,
og berre dagane vilde lide!
men eg vil kveda og vera glad;
for um sundag kjem han, trala, trala!

Arne Garborg



...det har føltes sånn lenge, kanskje alt for lenge. Jeg husker ikke det før og vil ikke ha et etter...

Har jeg mistet meg selv igjen eller er jeg funnet?

sorry

Jeg hadde drukket min andel rosévin før det skjedde, en flaske cava i tillegg, et stort glass med rødvin og sølt en halv flaske på gulvet og knust det neste store glasset røvdin jeg hadde tenkt å skylle ned. Jeg husker ikke hva spørsmålet var, heller ikke hva jeg svarte. Bare at jeg sa noe sånt som "Kjære deg..." Jeg sier det ganske ofte. Selv ute alkoholpåvirkning; i teksmeldinger til venner jeg ikke har sett på to år, savner men klarer meg ute. Til ukjente som har fortalt en historie som rører meg nok til at "kjære deg" kommer lett. Det betyr bare at jeg har sett deg; nå, i går eller for lenge siden. At jeg har gjenkjent og funnet noen som gir meg noe. Ikke mer, men det kan da være ganske så mye. Men i dette tilfellet så var det bare det. At du som fikk svaret på et spørsmål jeg ikke husker og ikke en gang vet om jeg oppfattet riktig har berørt meg. Med tanker og ord. En annen tid og et annet sted. For akkurat nå er jeg for det meste overveldet av mine egne, håndfaste dager. Og det er ikke så mange ord og tanker som har nådd inn på lenge. Jeg kjente også igjen reaksjonen til deg som stod på utsiden og kanskje kjente at du ville vite akkruat hva dette betydde, dette "Kjære deg". Beklager virkelig. Det betydde ikke så mye som man kanskje kunne forledes til å tro, på langt nær. Tro meg på mitt ord. Eller kanskje var du bare nysgjerrig? Uansett. Jeg aner ikke hva jeg kommuniserte, i alle fall ikke helt, ikke hvordan det ble mottatt heller. Men jeg kjente et sted at det ikke var helt uproblematisk. Og det tar jeg eventuelt ansvar for om det er riktig oppfattet.