26 januar 2009

Det er lenge siden jeg har grått så mye og så ofte i løpet av en begrenest periode av livet mitt. Jeg kan faktisk ikke huske at det har skjedd før. Ikke på denne måten. Jeg innser at det kan være at jeg gir nå mer farge, lys og mening enn da. Men er ikke nå alltid er mer enn da? Bare fordi det er nå. Og nå er med deg. Og jeg innser at å begynne med å si at det har vært flere tårer enn noen gang kan virke underlig. Men tårene holder vektskålene i balanse, gjør at alt det som er bra ikke smuldrer bort og blir meningsløst og friksjonsfritt.

1 kommentar:

Anonym sa...

Denne posten er nå anbefalt på http://sonitus.org/