Om meg
- othilie
- ...er og ikke er, litt her og litt der, ikke konstant men alltid. Dette er om meg og hvordan virkeligheten skyller innover meg og visker ut spor av det som har vært og sakte men sikkert lager nye. Jeg er ærlig her men helst ikke gjennkjennende privat men likevel personlig. Å lese bloggen min blir litt som å sitte på kafé med meg, de dagene jeg sitter helt alene ved et bord med en kald kopp te og fører lange samtaler med meg selv mens jeg ser og føler på alt som skjer rundt med meg.
4 kommentarer:
Høsten har sneket seg nesten umerkelig innpå meg de siste dagene..
Men nå ble jeg glad - bortimot sommerglad :o)
Jeg tror vi nesten er naboer.
Det er høst og på søndag da bildene ble tatt på en kjapp spasertur var det helt fantastisk, sola skinte igjen og det kalde draget i lufta ble mildnet noe. Men fremdeles høst.
Kanskje er vi nesten det, Anja. Kanskje.
-othilie
Høsten er fin. Finest.
Legg inn en kommentar