en siste øl

Det syns jeg er så utrolig rart med deg, Othilie. Du er så utrolig fordomsfull mot en del ting mens andre er du grenseløs på. Vi snakket om norsk bondekost, mat uten farge og smak og med masse konsistens som setter seg fast i halsen på meg. Jeg hadde det i hodet da jeg la hånda om kveldens antatt siste kalde pils før vi skulle hjem og jeg skulle fylle senga mi halvveis opp og savne han som for tiden flyter litt over alt og ikke helt kjenner at han er. Mannen som nettopp har kjøpt en øl forteller min bondekostvenninne som står ved siden av meg i baren at hun må fortelle meg noe om håret mitt. Han smiler; passe rufsete og på ingen måte vanskelig å forholde seg til. Jeg kjenner han igjen; vagt. Hun ler og hinter åpenlyst til at det er åpenbart hvem det er. Om det er fordi han vet at vi vet hvem han er at han sier det neste vet jeg ikke. Han har en hetro venn borte i andre enden av lokalet og om vi ikke skal sette oss sammen og prate. Om vi er hetro? Jeg tar en Mia Hundvin og lurer på om den distinksjonen er viktig og konstaterer at jeg er, så enkelt. Det kommer så vidt jeg husker ikke noe svar som er verdt å huske.

Fordommene mine mot menn på under 1,70 med bøker i bokhandelen som er beryktet for et noe sært innhold mer enn sine litterære kvaliteter overskygges av en viss nysgjerrighet. Vi finner den hetro vennen som forøvrig ganske raskt befinner seg i en ganske så intim situasjon med en liten mørk kvinne. Og det er hverken meg eller min bondekostvenninne. Jeg må innrømme at jeg er ikke veldig interessert i mannen som byr på nachspiel med rødvin med en raspende, lett brautende stemme. Han er like gammel som Jesus og poengterer at Jesus hadde ikke gjort noe før han ble over tretti. At det er interessant. Jeg lurer på hvorfor han lager en setning med "meg " og Jesus. Hva snakker en om med menn som er så opptatt av seksuelle distinksjoner som han og muligens historiske figurer som Jesus? Han lot meg liksom ikke få sjansen til å tenke at han hadde mer til seg en merkelig forestillinger om kjønn og da Jesus vandret inn i samtalen uten at jeg følte at det var noe overbevisning eller sterke følelser i det hele så stoppet det raskt opp. Jeg vil danse og ikke med en som fremstår som flat og uten overbevisning for meg. Vi har felles kjente og han får mulighet til å si at han ser at det er brilliante skribenter der ute mens jeg får en mulighet til å si at vedkommende ikke har snev av ydmykhet ved seg men er dyktig. Og tenker at jeg ikke liker å snakke om andre med andre og si ting som helt fint kunne gått usagt. At denne mannen ikke får fram noe som helst bra i meg. Han er potetmos, melete som etter kort tid vokser i munnen på meg og jeg føler for å brekke meg. Og denne reaksjonen fremkaller han bare ved å være uinteressant. Stiv og lite levende. Jeg føler meg ikke forsøkt sjekket opp heller. Bare vist en vag og ubestemmelig interesse som jeg ikke aner hva er eller hva poenget er med så lenge den ikke ledsages av ord og tanker som griper tak i meg.

Bondekostvenninnen har funnet noen å prate med ute og vi forlater utsikten til rødvinsnachspeil til fordel for flaskeøl hjemme. Tilbake sitter han med min siste øl kjøpt for de siste kronene jeg har. Og jeg har fått bekreftet mine fordommer mot norsk bondekost om enn av en noe sær type. Smakløst og uten innhold.

avtrykk

Jeg står foran speilet på badet. Avtrykket av hånden din er fremdeles synlig over magen min. Du la den kalde hånda på magen min og kroppen din søkte inn mot meg og stjal varme; varmen fra nylig avsluttet søvn. Du sovnet med en gang mens jeg ble liggende våken til klokka ringte. Vil du sakte forsvinne som avtrykket i den varme huden min eller vil du gang på gang etterlate deg myke spor? Konturene av fingrene dine avslører ingenting så langt.