fortsettelse

Det brenner under føttene. Det er lenge siden jeg har vært så varm så seint på kvelden. Vanligvis må jeg ta en dusj før jeg sovner fodi jeg er så kald på føtten at jeg ikke klarer å sove. Men ikke i dag. I dag gikk jeg barbeint. Føtter slitne og trøtte av å være pakket inn i store, svette vintersko ble massert av den kalde, ruglete asfalten. Å stå stille gjorde vondt inn til beinet men så lenge jeg gikk føltes det bare deilig befriende. Det ga håp om en sommer der en vag men tyngende bekymring som har fulgt meg i årevis kommer til å være borte. På iskalde fortau kjente jeg på fortsettelsen. Det var en god følelse. Jeg skal prøve å huske den gode følelsen av å gå hjem på kalde fortau i skumringen, barbeint og lattermild, når jeg sitter og svetter over avsnitt med ord og begreper jeg knapt klarer å fatte fordi alt har blitt så fjernt og ubegripelig for meg de siste årene. Det vil være liv etter at ordene er skrevet og forhåpentligvis vurdert. Kanskje ikke så mye mer annerledes enn nå, men noe vil ha forandret seg. Noe. Det prikker så deilig...