lærdom når man har barn

Jeg sitter med hodet halvt vendt bakover på bussen hjem og får med meg en lang utlegning om å lage babymat selv, mose og riktige ingredienser og dette sammenlignet med å kjøpe alt på glass, og holdbarhet og hva de to unge mødrenes søte små foretrekker. Det er utrolig hva mødre med små barn klarer å lage en samtale om. Etter å ha overlevde småbarnstadiet må jeg innrømme at småbarnsmødre neppe klarer å imponere mange med sine konversasjonstalenter uten at jeg mener det negativt. Jeg skjønner nå at det kan være vanskelig å holde interessen oppe hos de som ikke har barn eller som har større barn, sånne som meg. I etterpåklokskapens navn, selvfølgelig. Jeg har hatt lignende samtaler selv. Så kommer den delen der de diskuterer bleier. Begge bruker Up&Go. Praktisk. Hvis en kjenner til knepene... Den ene moren, ung med et aldeles for ungt ansikt spør den andre: "Hvordan gjør du det? Jeg syns det er så grisete når han har bæsjet og en må dra av bleien. Da er ikke en sånn bleie noe særlig praktisk lengre." Mor nummer to bryter ut i latter mens jeg prøver å kvele min egen ganske spontane reaksjon. "Du river jo bare av i sidene og tar den av og så er det en sånn fin tape bak i rompa også når du ruller den sammen," sier hun halvkvalt. "Liminga i sida er ordentlig lett å rive over så det er ikke noe problem!" Den inkompetent mor rødmer kledelig og ler beskjemmet. Jeg går av på mitt stopp og små-ler hele veien hjem. Det er grisete med småbarn, det er det! Uansett om du kan knepene eller ikke, tenker jeg.