utløsning

Jeg våkner forvirret etter få timer, føler at jeg ikke har sovet og at du er hos meg fortsatt. Før du gikk lå armene dine tett om livet mitt, du lekte med en hårlokk; fascinert og betatt over hvor grovt håret mitt kjentes ut, hvordan det allikevel rammet inn og understrekte noe ytterst feminint ved meg som slo deg allerede første gang du så meg fortalte du. Du dro en finger fra like oppunder hårfeste i nakken og nedover og kjente hvordan det fikk meg ubevisst til å bue meg inn mot deg, forsiktig, og en lyd som nesten ikke var hørbar unnslapp fra langt nede i halsen; nesten bare et sukk men allikevel mye mer. Men det er ikke det klare blikket som gransket meg så smilende og med en ro jeg ikke hadde forventet da vi tidligere på kvelden satt og pratet, stemmen din som gjorde at jeg instinktivt krøllet meg mykt og tillitsfullt sammen i stolen foran deg mens jeg vekslet mellom å holde blikket ditt fast for å prøve og lese hva du tenkte der du satt så åpenlyst og tok meg inn, for så å trekke det til meg når du spurte om noe som krevde at jeg tenkte over svaret mitt. Det er ikke det som fyller meg så intenst når jeg våkner midt på natten og tror at du er der, tett inntil meg og at du egentlig aldri har gått. Det er etterdønningene av at du kom som fremdeles stråler gjennom kroppen min. Jeg strekker meg kattemykt mens jeg fysisk gjenopplever det som skjedde bare timer før.
........

Jeg føler meg sky og forsiktig, ikke helt hjemme i situasjonen. Ikke for at jeg ikke stoler på deg, men bare en naturlig konsekvens av at dette er en begynnelse, på hva, det vet jeg ikke, uansett noe nytt. Det er underlig hvordan dette som jeg varsomt og på vakt prøver å føle meg fram i er så overveldene og får meg til å bli fra meg av lyst, hypersensitiv, av hvert utpust, hver lyd fra deg. Ute av stand til å fokusere på å finne veien til mitt eget klimaks, forsvinner jeg fullt og helt i å se og ikke minst høre deg nå ditt. Med jevne mellomrom disse inderlige utropene, lave i begynnelsen men med en intensitet som sender nesten smertelignende bølger gjennom meg, nesten likt den avsluttende fasen når jeg selv har kommet, der sammentrekningene gradvis avtar men fremdeles er sterke nok til å få en til å kaste raskt etter pusten og ukontrollert presses lyd fram fra langt nede i magen. Lydbølgene fra deg framkaller en sterk fysisk respons fra meg, jeg presses nesten ufrivillig mot deg, prøver å finne rytmen din og å kjenne på det samme som du gjør akkurat da. Mine gutturale lyder blandes med dine, pusten min er ute av kontroll og jeg ynker meg svakt. Du blir mer og mer intens og mer og mer hølydt. I ettertid tenker jeg at du må ha vært helt borte i din egen lyst, i å kjenne på og la hver eneste lille bevegelse stimulere sanseregistret ditt, bruke hver nervetråd maksimalt. Og at å høre hvordan denne nytelsen din som manifesterer seg i disse lave men ukontrollerte ropene som griper så tak i meg, får meg til å ville ha deg mer enn noensinne, får meg til å ville holde fast og ikke slippe. Det går for deg etter noe som synes å være en evighet, en evighet fylt av et fysisk velvære for din del som jeg ikke helt klarer å forestille meg. Øret mitt er fylt opp av lyden fra deg, den melodiøse, mørke tonen som er i stemmen din også nå, treffer hvert eneste fiber i meg med en kraft som ellers bare er å finne i en fysisk berøring. Menn er så ulike i hvordan de med kropp og lyd kommer. De fleste er innadvendte og gjerrige, stille nesten, for så å komme raskt og brått og så være ferdig med det. Når svetten begynner å bryte ut og kontrollen over ansiktsmuskulaturen forsvinner; rødmende mens blodåra i panna buler, da er det like før uansett mann. Du klarer øyensynlig å dra ut i det lengste nytelsen før du kommer, mellomrommet mellom disse lydene som starter nederst magen og som sprenger seg vei opp og får deg til å vise tenner kortes ned sakte men sikkert, du er fokusert og innbitt. Du roper høyt når det til slutt går for deg, du skriker nærmest i noe som kan minne om smerte, lenge og uten å prøve å holde inne. Gang på gang. Lyden setter seg i brystkassen min og får meg til å dirre mens jeg holder deg fast. Du rister ukontroller og sterkt. Du sluker ikke orgasmen der og da men lar den ri deg lenge, lar den generøst overrisle meg, hengir deg helt. Ansiktet ditt er ugjenkjennelig og den rå styrken bak får meg til å ville ha deg enda mer, om mulig. Jeg lukker øynene, lar ropene dine som sakte dør ut få herje fritt i kroppen min, det kjennes ut som jeg går i oppløsning, smelter inn i din orgasme. Å være så nært deg, der og da, det er som å komme selv men samtidig være milevis i fra rent fysisk. Du omslutter hele meg, fyller meg med en uforløst spenning som jeg knapt har kjent før. Kinnene mine er våte av tårer. Jeg har smakt på orgasmen din og vil ha mer. Jeg må. Jeg vil ha deg. Nå.