rev

Ustø og fulle på vodka går vi bortover Grønlandsleiret. Du er blakk og skal være med meg hjem for å overnatte, det passer meg fint for jeg trenger at du er hos meg sånn at jeg klarer å døyve uroen som fikk feste seg permanent allerede første kvelden vi var sammen. De to unggutten har bedt oss med for å få lov til å jamme litt med deg. Du spør om de har litt hasj, noe de bekrefter. Du lover at dette skal gå kjapt og vi finner veien inn i en mørk bakgård og inn i noe som fra utsiden ser ut som et skur i to etasjer. Det er et lite øvingslokale fylt opp med forsterkere, høytalere og instrumenter. Begge guttene spiller i punkband men er tydelig fascinert av deg og musikken din. Du får beskjed om å mekke en rev mens de prøver å finne beaten i din sjanger. Det er tydeligvis vanskelig for en trommis som spiller punk til vanlig å roe ned og finne mer karibiske rytmer. Hvert forsøk ender opp med at han drar på i tempo og slår for hardt. Du ler. En kar med dreads kommer ned fra etasjen over. Noen bor visst her også. Han må på toalettet og forsvinner ut i nattemørket. Han som spiller bass klarer seg bedre. Du prøver å illustrere rytmen og trykket for han bak trommesettet, nynner og markerer. Når ytterdøra smeller opp og den nattlige doturen er over for han som holder til i etasjen over skvetter du. Du mister papiret og hasjklumpen ned på teppet. Du er rask til å si at det går greit, det var bare litt. At dere klarer dere uten. Det er dunkel belysning og det er umulig å finne noe på det møkkete teppet og den blonde gutten med bassen fortsetter å spille, litt matt i blikket når utsikten til en rev er borte. Jeg sitter oppå en høytaler og dingler med beina og kjenner vibrasjonene fra bassen gjennom hele kroppen, observerer laget du har med de to ungguttene og betrakter deg og det du driver med. Du instruerer de tålmodig i rytmen og synger. Det høres helt forferdelig ut, jeg ler der jeg sitter. Er man punker så er man visstnok punker og å finne den myke rytmen din viser seg å være umulig. Etter ti minutter sier du at vi må gå. Vi finner veien ut av bakgården og rusler hjem. Jeg sier ikke noe om at jeg tror jeg så at du med en bøyd finger holdt hasjklumpen da døra gikk opp og at det bare var papiret som falt i gulvet. Jeg spør heller ikke hvor du har den, om du faktisk la den i lomma som jeg tror. Jeg er ganske sikker på hva jeg så. Du røyker ikke den tiden du er hos meg.