"I miss you".
Jeg savner gullet i øynene dine når du går fra meg, undringen og tilfredsheten når du skjønner at jeg egentlig bare vil du skal bli, og at hånden din som drar meg inntil deg for å gi det siste myke kysset før du inntar ditt eget enkle liv igjen uten å vite når og om du kommer tilbake bare gjør meg sikrere i min sak, jeg må ha deg. Det er alt for lenge siden sist, en liten evighet og mer skal det bli. Jeg betrakter deg i smug når du er her. Bak de milde øynene ser jeg et sterkt instinkt; du gjør det du må for å overleve. Du har et øye for detaljer som hverken sprit eller de daglige jointene kan sløve og som overrasker meg hver gang. Du vet hvor alle er, hva de forventer av deg og du gir akkurat passe til å kunne få noe tilbake om du skulle trenge det og disiplinen bak det lurvete og til tider skrøpelige ytre gjør at jeg noen ganger lurer på om jeg kanskje burde passe meg. Men når du omfavner meg glemmer jeg alt. Når jeg ligger bak deg og holder rundt deg og kjenner at du som er et hode høyere enn meg nesten forsvinner i mitt favntak, da fordamper enhver klar tanke. Når du ligger naken oppå meg like før du skal gå og sier at du kunne ligget sånn for alltid sammen med meg og du vet ikke hvorfor, så forstår jeg ikke annet enn av det må være riktig. For sånn føles det for meg også. Uforståelig riktig.
"Be good. I am thinking about you to, you know."
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar