09 desember 2007

spor

Når han våkner står tven på; menyen til DVD-en er oppe. Han ligger alene, på ryggen, under den tynne dyna med håret utover puta. Han er naken. Klærne ligger på gulvet foran sofaen. En uåpnet flaske Cola står midt på bordet, et ark med litt hasj ligger på bordkanten, mindre enn i går da han gikk ut. Han har en distinkt følelse av at han ikke skulle vært alene. Da han våknet gikk det sakte opp for han at varmen som han syntes å huske mot ryggen da han sovnet var borte, varmen fra noen. Øynene glir over rommet, det ligger ingen spor igjen etter den andre som han føler må ha vært her. Han vet bestemt at han ikke har fått noe telefonnummer og det ligger heller ingen lapp på bordet med et navn eller nummer. Han husker det klart, den lyse huden, de myk hoften, den lange halsen som munnen hans spiste grådig og hardt av, de såre, røde leppene hennes, de lange, hvite beina som dro han inntil seg, det gyldne håret som rammet inn de intense, klare øynene med svakt grønnskjær, den myke, våte munnen og den svake usikkerheten som skinte gjennom da hun uten å nøle hadde kledd av seg alle klærne foran han. Han husker at hun så hans usikkerhet, de beskyttende, sammenfoldede armene foran kroppen, blikket hans som med jevne mellomrom flakket; hun så alt og sa det. Hun sa hun kunne ikke vite om hun ville ha ham; i det hele tatt, en gang eller flere ganger. Han sa han ville ha alt, alltid. For det er det han vil, selv når det bare blir med den ene gangen så er det alltid det han vil. Det er så enkelt for han, hun sa det var så vanskelig for henne. Han setter seg i sofaen og rister tobakken, varmer siste resten av hasjen som ligger på bordet og tar noen gode trekk når han har fått fyr. Det ligger en tyggegummi i askebegeret. Han tygger ikke tyggegummi. Han går naken ut på badet, skrur på vannet i dusjen og tenker at kjærlighet er et stort, godt ord og at hun var varm og kald på én gang. Hun som kanskje har vært her.

Ingen kommentarer: