muligheter

...er det noen sjanse for at vi kunne gitt bort jula til noen som trenger den? Jeg har fornektet dens eksistens i minst én måned og nå kommer straffen. Jeg har få juleambisjoner utover å få et juletre i hus og lage én stor, deilig middag, kjøpe noen julegaver til ungene og sørge for at de i løpet av neste uke får noe litt mer kos i hverdagen enn til vanlig i form av nybakte boller, kakao eller eggerøre til frokost. Jeg skal ikke kjøpe et snes julegaver, lage julekaker, kjøpe juleribbe, pynte med nisser og jeg vet ikke hva, spille julemusikk, skrubbe ned huset med grønnsåpe eller farte på julebesøk i romjual, ikke mer enn nødvendig uansett. Men plutselig er det litt liten tid igjen til det lille jeg må gjøre og mange timer med jobb på ukurante tidspunkt som skal gjennomføres. Og den ene gaven som skulle vært sendt har jeg ikke fått kjøpt enda og jeg funderer på hva unnskyldningen min skal være for den lille fiaskoen...

Julefeiringen gir meg kun frysninger nedover ryggen og en konto med mindreverdighetskomplekser mens i dag tidlig så jeg massevis av glade muslimer på vei til bønn for å feire id ul-adha. På denne dagen oppfordres en tradisjonelt til å slakte et dyr som skal deles i tre; en del til familen, en som skal gis i gave og en del som skal gis til de fattige. Dagen skal feires i tilgivelsens navn og godhetens tegn. Jeg kan se gleden utenfra og kjenner at det gir meg atskillig mer enn å kjenne på den fordømte julestria fra innsiden. Rasjonell, jeg? På langt nær...