06 september 2007

vannet er her, vannet er her - endelig renner vannet i bård breiviks skulpturpark

Les mer om hans spennende prosjekt her.



4 kommentarer:

Anonym sa...

Flotte bilder! Likte spesielt godt det øverste, der du fanger speilingen av steinornamentene i den gyldne vannflaten på en veldig fin måte. Vakre farger og vakre linjer *smiler*

Det sort/hvitt-bildet gir meg forresten assosiasjoner til teksten "parkeringsplass", men med brostein i steden for asfalt.. Et lite dikt i seg selv - øyeblikket som er frosset i det dråpene slynges oppover igjen, og svever vektløse over steinene i brøkdelen av et sekund.

Anonym sa...

*smiler* det var utrolig fint å finne parken nesten ferdig med vann og alt da vi gikk hjem i dag og flaks at kameraet lå i veska. Og det er ikke et sort/hvittbilde faktisk. Det er en av de nye "skulpturene" i en eller annen type grå stein, muligens granitt? Det ser nesten ut som en kulekjørerbakke og så risler vannet nedover. Det er utrolig hvor stor forskjell det er på denne parken med og uten vann, det ble plutselig liv i "muren" og lyden av rennende vann skaper også en flott stemning.

Jeg likte også speilingen av "muren" som er belagt med bladgull med innriss i store felter.

Parkeringsplassen ligger like ved...og, ja, parken klarer å fange noen naturlige prosesser men på en litt annerledes måte.

En liten forundringspakke på en helt alminnelig torsdag, det var det det var *smiler lykkelig*

Anonym sa...

Ah, nydelig! Jeg er veldig glad i denne parken, det har vært trist å se den forfalle, elefanten som ble stjålet etc. Kan nesten ikke vente med å se den fylt av vann! Takk for tips og fine bilder :-)

Anonym sa...

Vel, det er vel en og annen forkrøplet elefant å se fremdeles og Breivik sa et eller annet om brønnforskriften som gjør at det ikke kommer til å være så mye vann i bassenget i midten som intendert (vannstanden var allerede redusert dagen etter åpningen) men på solfylte dager så er dette stedet å sitte og kose seg mens det risler vann overalt, ingen tvil om det. Synd det måtte bli høst og september før de fikk åpnet den i år. Håper den får "stå i fred" gjennom høsten og kan være en sårt tiltrengt oase til neste sommer.Det er nemllig et fryktelig varmt sted uten alt vannet som skulpturene tilfører; en slette helt uten skygge.