framed

En tykk, sort ramme, en blank glassoverflate og et smilende ansikt bak. Er rammen reell; alt du noen sinne kan være? Blikket ser ut av rammen; tanker, hender og kropp kjemper tilsynelatende for å slippe fri. Men redselen for å miste fotfeste så snart den sorte grensen mellom alt og ingenting er forsert er paralyserende. Tankene stanger mot glasset, hender og kropp er passive og avventende, bare meningsløse fakter uten kraft er det du beskriver som kamp. Å slippe fri, vil det gi mening? Vil mangelen på symmetri være det endelige fallet? Hva er alt og hva er ingenting? Mind the gap.