Du hadde musikken i hodet, der du stod og så i radene av brukte CD-er. Du tok den med sammen med fem-seks andre, betalte i kassa og gikk ut i myldret i Torggata, kjøpte ris og fikner hos tyrkerne like oppi gata og tok bussen opp til Sogn. Da du gikk gjennom platehylla og skulle plassere CD-en der den hørte hjemme fant du en akkurat lik, med turkisblått omslag. Du smilte; derfor du hadde det for deg at dette var bra. Jeg fikk det nyinnkjøpte eksemplaret da jeg kom til middag; basmatiris, grønnsaker i sur lake og stekt sei.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Jeg hadde gleden av å oppleve Jan Garbarek "live" i Olavshallen i Trondheim for noen år siden. Han hadde om lag samme besetning som dette, men med Marilyn Mazur på perkusjon. Det er en av de konsertene jeg kommer til å huske så lenge det fins pust i meg. Jan sa ikke et ord, men kommunikasjonen mellom scene og sal var likevel helt perfekt. Alt skjedde gjennom musikken.
Og i går kveld var jeg inne på YouTube...og hørte på "Molde Canticle" - et av høydepunktene fra konserten i Trondheim. Mr. Garbarek har en musikalsk filosofi som er temmelig unik, og som vel kan komprimeres ned til "less is more". Flott musikk, kanskje også for dem som egentlig ikke definerer seg som "jazzelskere"?
Jeg definere meg selv mest som "-elskende";-). Jeg ble introdusert for god musikk først da jeg nesten var voksen og selv om jeg helt fra barnsben av har sittet stille, i min egne verden og ofte faktisk sunget, så var mange ting i utganspunktet vanskelig tilgjengelig. Men mangelen på musikalsk stimulering gir muligens også større apetitt? Jeg innrømmer det motvillig til en som tydeligvis legger sjela si i musikk og befinner seg på et mye mer kunnskapsrikt nivå enn meg at jeg trenger ofte hjelp til å finne perlene; den virkelig gode musikken. Ute av skapet :-(. Twelve Moons er en ensomm fugl i min meget lille platesamling men jeg blir aldri lei og den er velspilt. Til tider så velspilt at mine to nydelige unger synger i vei på det de fanger opp av nynnbare melodier.
Musikk er slett ikke det verste man kan legge igjen sjela si i ;o)
Men ordet "kunnskapsrikt" i forbindelse med musikk høres veldig nerdete ut..jeg vil heller si at musikken kan være en veldig god og trofast venn å ha ved sin side. En venn som man stadig oppdager nye og fine sider ved. Så har jo slike interesser en tendens til å balle litt på seg etter hvert..
othilie said...
Du frister meg til å være kjapp i kommentaren; jeg er sikker på at du er både sjelfull, kunnskapsrik óg nerdete, noe annet ville overraske meg stort...
Jeg må innrømme at alt utover å lytte blir for meg kunnskapsrikt og jeg skjønner at du gjør mye mer enn å lytte. Jeg prioriterer ubevisst bort alt annet enn det å lytte og blir dermed litt "handikappet". Men jeg har da plukket med meg noen godbiter på min vei, jeg også. Og unlatt å slippe inn mye søppel.
Å ha sjela si i musikk er noe av det mer fascinerende jeg ser i mennesker; det har alltid vært sånn. Jeg innser at jeg i en del perioder har "klart meg" uten, ufrivillig. Til syvende og sist må konklusjonen bli at jeg faktisk ikke gjorde det...
Det er vel få ting som gir så gode fysiske og mentale opplevelser som musikk kan, i alle fall for min del. Og at jeg har latt en del ting ta sånn overhånd at det ble borte for meg, det kan vel bare sies ha lært meg at en feil som den gjør en bare en gang i livet, punktum. Så jeg er endelig i gang igjen med å disponere ut sjela mi til verdige prosjekter;-) Takk og lov.
Sov godt.
Legg inn en kommentar