Jeg har jo ingen mennesker ute i margen så jeg får ta de få bloggsliterne som befinner seg her inne. Og vi tar de fem siste som kommenterte noe.
EarlGrey - som hadde en fantastisk flott blogg som ikke er eksisterer mer? Eller er den der ute?
Alienne - som sørger for at folk finner meg ved å ha meg i margen hos seg.
Lisa Lykke - som rotet seg inn og fikk lagt igjen to kommentarer i dag.
Tullerusk - ikke mye tullete med den gutten, han tar bilder som alltid frembringer ord og følelser hos meg.
Radiohode - en seriøs mann;-)
Så får vi shuffle litt.
This is not a love song - Nouvelle Vague
Blowing in the Wind - Bob Dylan
London Calling - the Clash
The Doors - L.A. Woman
Give Me a Reason to Love You - Portishead
Himmel og hav, hvordan skal jeg fordele dette????
Hmmm, hvis jeg sier at radiohode får "Blowing in the wind", fordi han er en tankefull fyr, høres det fornuftig ut? The answer my friend is blowing in the wind!
EarlGrey og "Give me a Reason to Love You" fordi det er så deilig å "prate" med noen som får deg til å føle at det er ikke noe vits i å være annet enn seg selv uten noe tull og staffasje. Og melankolien i sangen, det er EarlGrey, en anelse blå, men likevel oppløftende som få.
Tullerusk får "London calling": "The ice age is coming, the sun's zooming in. Meltdown expected, the wheat is growing thin. Engines stop running, but I have no fear'. Cause London is drowning, and I live by the river..." For fine bilder av et grått, skittent og vakkert London. Og når sangen er ferdig får han stillhet, deilig stillhet:-)
"This is not a love song" går da til...Alienne, noe med stemningen i sangen, veldig rytmisk men laid back, det er sånn det føles å møte henne på nett. Behagelig med en god del temperatur, om enn godt kamuflert noen ganger;-)
Lisa Lykke sitter igjen med "L.A. Woman". En skikkelig party sang, på ei brun bule på Grønland i Oslo eller et eller annet sted i London, en sein kveld, så kan det drikkes, diskuteres høylydt og drikkes enda litt til. Når det er drukket nok kan man gå over fra å diskutere SVs innflytelse på regjeringens politikk (eventuelt mangel på) og hva en syns om Fiskaas kanditatur til livet og kjærligheten:-)
Bestått?
Jeg har ingen lenkeliste, så da unnlater jeg å tagge spesifikt, men ta gjerne opp tråden.
Hmmm, nå kommer det en sang her som det står er Sonic Youth " Pass the dutchie", men det er jo reggea? *søker på nett* Musical Youth er det. Og den går til meg fordi like mye som jeg liker musikk som er en smule blå så elsker jeg musikk med rytmer med opprinnelse i andre verdensdeler *Othilie vugger ut på badet for å ta en dusj før hun tar en tur ut for å spise og se film*
Ha en strålende fredagskveld, alle sammen, fint å vite at dere er der ute og med jevne mellomrom kommer innom hos meg!
23 mars 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Ha en flott fredagskveld du også Othilie! Takk for flott dedisering og gode, varme ord :o)
Jeg har et litt spesielt forhold til Beth og Portishead, så dette var nesten litt skummelt.. Og det er virkelig en vakker sang - passe melankolsk, som du sier ;o)
Kanskje er de også i gang med å planlegge/spille inn en ny plate? Se forøvrig denne posten. Det går jo an å håpe..
Ikke så gæern kobling. Men Bob og jeg er ikke akkurat bestiser, da.
(og ja, jeg skal kommentere mer, jeg...)
EarlGrey:
:-)
radiohode:
Skulle godt gjøres å ha sånn flaks at jeg skulle finne bestisen din sånn helt tilfeldig. Men teksten er ikke så dum;-) For det var den jeg koblet deg mot mer enn Bobs noe rustne uttrykk.
Dette var morsomt. :) Takk for fine ord. London calling var en av sangene jeg feiret med da det ble klart at jeg skulle hit.
Forresten var det imponederende god musikk du fikk fram ved å shuffle. Jeg får alltid så mye møkk på den måten. Skjønner ikke det.
Me har juksa litte granne (og er fortsatt våken, fader altså) Jeg har masse musikk som tilhører min bror, jeg laget en spilleliste over musikk som jeg hadde et forhold til, så rælet kom ikke opp. Vent, jeg har ikke ræl på maskinen min, bare musikk jeg enda ikke har hatt tid til å lytte til.
Det ligger mye "hard" musikk her som jeg gjerne lytter til men som jeg ikke helt har fått under huden, so to speak. Du kunne endt opp med alt fra Danzig til Dixie Chicks. Eventuelt Puccini? Mye å ta av over et bredt spekter. Men det er ikke mye listepop eller superkomersiell musikk på min PC. Gud forby. Det lille som er her er det giraffungen som står for og jeg tok meg friheten å ikke ta det med... Jeg kan synge og nynne til ræl men ikke kjøpe det eller høre på det hjemme. Der går grensen.
Jeg må innrømme (full av skam selvsagt) at jeg aldri har hørt L.A. Woman (som selvsagt lastes ned, as we speak), men kvelden du beskriver er akkurat slik jeg liker de, og mest sannsynlig slik det blir i kveld (og Fiskaas kanditatur ble diskutert høylytt i går..veldig spennende).
Takk for at du tok meg med, og ha en deilig helg!
Forøvrig vurderte jeg å ta opp tråden og dermed tagge megselv, men så fant jeg ut at jeg har nesten bare ræl på iPoden min og jeg er såpass skamfull over det at jeg ikke ønsker å dele iPod-innholdet mitt med andre.
...........
Skamfull skal du ikke være, du er bare litt yngre enn meg. "Generasjonskløfta" som slår ut her, huff. Nå er ikke jeg så gammel at the Doors var en helt naturlig ingrediens, men i allefall så ble filmen om the Doors og Jim Morrison sluppet da jeg var på siste året i videregående og det gjorde at musikken sitter der et sted. Noen var mer fascinert over musikken og kararakterene enn andre. Pussig hvordan musikk med musikere som tar i bruk alle "midler" har fascinert unge menn til alle tider(sex, drugs and rock n' roll:-)) Men jeg liker trøkket godt og det er definitivt fest og liv over det hele.
Eneste grunnen til at jeg ikke har noe å være flau over er at jeg ikke har iPod eller liknende. Men jeg er også litt sær, jeg er mer en samler av enkeltsanger enn en ihuga fan av et band. Og dermed så virker min interesse litt overfladisk og dermed så holder jeg meg unna de største kjennerne (les; menn. De fleste jeg kjenner som er lidenskapelige overfor å samle musikk, det er pussig nok menn. Hvorfor det?) Eller, holde seg unna blir feil, men jeg kan ikke ta en "musikkfaglig" diskusjon med dem. Både EarlGrey og radiohode er pasjonerte i forhold til sin musikk og de er hyggelige menn som jeg antageligvis finner samtalen verdt nettopp fordi de er lidenskapelig opptatt av musikk. Og blir litt misunnelig, fordi for meg så er det så liten tid at å klare omfavne mer enn de umiddelbare følelsene som formidles og utrykket, det blir for mye å rekke over. *rødmer skamfull og håper at min averfaldiskhet ikke skremmer bort de to overnevnte som jeg vitterlig deler mye av musikksmaken med men jeg er totalt kunnskapsløs i sammenligning. Jeg liker å tro at de er mye (he-he) eldre enn meg, på ett eller annet vis*
Man stenger seg selv inne i en liten bås, alt en gjør skal vise hvem en er og de færreste jeg kjenner syns Celin Dion er en egnet representant eller Josh Groban men noen av dem liker det. Hva er det egentlig som er galt med det? Jeg vet at i allefall jeg distanserer meg fra det klisjefylte og kommersielle, og det er nok mye mer av prinsipp enn faktiske preferanser for utrykk... Det er en slags snobberi. Sjekket ut Lene Alexandra her om dagen og "My Boobs are Okay"... Det slo meg at hvis hun hadde hadde vært litt mer av en Pinktype (stupid girl) så hadde sangen hennes blitt tatt mer ironisk og seriøst, men med stemmen til en fjortis og litt diffuse og enkle svar i intervjuer og silikon så blir det bare teit. Så vil liker henne ikke, hun er den nye Olga Mikalsen om en skal være slem, selv om hun muligens kan synge... for å ta den ekstreme skammen, å like Lene Aleksandra, hi-hi.
Legg inn en kommentar