1) Hvor mange bøker eier du?
Det er ikke så lett å svare på for jeg gidder ikke å finne ut av det. I allefall ikke nøyaktig, men et overslag ved å se meg rundt; ca 300. Det er latterlig lite, syns jeg. Og det er en blanding av fagbøker og skjønnlitteratur; bøker jeg har glemt å avbestille fra Bokklubben for det meste og fagbøker som jeg har lest for lenge siden og sovnet over på lesesalen mang en gang. Dette er bare pinlig, radiohode. Men jeg forsetter.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Skjønnlitteratur? "Atonement" av Ian MacEwan. Ellers: "Rask mat"
3) Hvilken bok var den siste du leste?
Jeg holder på med ovennevnte "Atonement" og Orhan Pamuks "Snow". Den boken jeg fullførte sist var muligens "The Secret Life of Bees" av Sue Monk Kidd, i fjor sommer...
4) Nevn fem bøker som har betydd mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Hvem i alle dager leser en bok tre ganger??? Mer enn tre ganger??? Ikke jeg i alle fall. Men det er noen bøker som står støtt om enn vagt, voksenbøker, siden jeg ikke gidder å lese mer enn en gang.
"Tilværelsens uutholdelige letthet" av Milan Kundera som faktisk er lest to ganger. Som dene eneste. Vakkert om kjærlighet.
"Markens Grøde" av Knut Hamsun, den eneste boken av han jeg har likt. Den har en enorm kraft og kjærlighet til jorda som jeg ble bergtatt av.
"Sangen om Salomon" av Toni Morrison, en levende bok full av kjærlighet, grumsete og sønderrivende. Betagende.
"Seierherrene" av Roy Jacobsen. Om fattigdom, Nord-Norge, om oppvekst, om Oslo og om at tidene forandrer seg, raskt. Om alt livet rommer. Den deler vi, radiohode.
"Life Isn't All Ha Ha Hee Hee" av Meera Syal som er en morsom fundering over livet til asiatiske kvinner på min alder i England. Morsom og underholdene med en sår undertone. Meera Syal er forøvrig en av skuespillerne i den vanvittig morsomme serien "Goodness Gracious Me".
Alle disse fem bøkene eier jeg faktisk. Jeg har for det meste brukt biblioteket. I allefall før.
Disse bøkene kunne vært byttet ut med en haug med andre bøker av andre forfattere som John Irving, Olav Duun, Nadine Gordimer, Jens Bjørneboe og Gabriel García Márques m.fl . Som barn husker jeg at Vestly, C. S. Lewis og Lindgren gjorde sterkt inntrykk, alle klassikere. Og i en alder av tolv avskrev jeg Tolkien som alt for omfattende, lang og fjern, jeg har aldri vendt tilbake til ham. Jeg konsumerte i mange år store mengder bøker i alle sjangere. Jeg har lest "husmorporno"; Sagaen om Isfolket og Leo Tolstoj; "Krig og Fred" og "Anna Karenina" og krim i haugevis av varianter og kvaliteter, alt om en annen. Krim leser jeg ikke mer. Jeg kan ikke huske sist jeg ikke luktet plottet lenge før boka var slutt. Og jeg er sjelden imponert over språket i krimsjangeren, jeg er språk nerd. Kommer jeg over en dårlig oversatt setning eller dårlig formulert for den saks skyld, for jeg har da lest norks krim også, så kaster jeg boka bort og tar den ikke opp før jeg har glemt hvorfor jeg kastet den bort. Jeg var da som nå ute etter å oppleve øyeblikk, ikke å bli varig imponert og betatt, jeg er ikke lagd for å beundre, idolisere og knuge ting til meg . Jeg ville alltid videre og finne nye perler som berører meg. I tillegg så "sluttet" jeg å lese bøker for en del år siden; jeg inntok kun faglitteratur i mange år. Jeg drømmer om en ny tid, tid for bøker. Gode bøker med gode historier og et betagende og nært språk som får meg til å glemme at jeg leser. Jeg tar sommerferien til hjelp nå. De få dagene jeg er uten unger; da leser jeg et par bøker, ligger til fire om morgenen for å komme til slutten og for å få begynne på en ny.
Ahh, jeg savner bøker, men opplever at det er tidkrevene å komme seg i bokmodus i en verden som skal gå raskt og smertefritt på skinner med enkle og håndterlige plot for å komme til dagens ende raskets mulig. Bøker er "slow entertainment" og jeg kjenner at jeg må trene meg tilbake i "slow" modus. En av de tingene jeg tror jeg kommer til å klare. Mye er uvisst, men ikke det.
Hvordan står det til med deg og dine bøker?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Fin post, Mange fine bøker. Jeg merker meg at Seierherrene falt i smak, ja. Og du får et ekstra pluss for å forkaste Tolkien.
Men jeg er litt uenig med deg i at krimgenren skal forkastes i sin helhet. Mye tull, men også noe bra. Men det er jo smak og behag, og jeg leser tidvis mye krim. Og da helst lånt på biblioteket.
Å, den må vel ikke forkastes i sin helhet men jeg føler ofte at plottet kommer i veien for å utvikle gode karakterer, mulig man må lese hele serier. Jeg leste mye krim fra jeg var elleve-tolv til godt opp i tjueåra og ble etterhvert litt lei. Og så er det noe med at krimbøker er sjelden så godt oversatt som annen skjønnlitteratur, I wonder why... Er det engelskspråklig så kan en jo gå til kilden og lese på orginalspråket men ellers så er en avhengig av at det gjort et godt stykke arbeid av oversetteren. Så hvis du har noe anbefale så tar jeg i mot med takk.
Jeg vil lese mer, mer, mer. Jeg savner den tiden da jeg leste flere bøker i uka. Men det er en ensom øvelse så en mellom ting mellom to bøker i året og flere hundre hadde ikke vært så dumt.
Legg inn en kommentar