Da jeg så denne filmen tenkte jeg et øyeblikk at jeg ble "lurt". At en amerikansk regissør gjorde narr av meg og laget en tullete film som skulle fremstå som dyp. Jeg satt nemlig og hadde tid til å tenke mens jeg så filmen og dette med "lost in translation" var så flott kommunsiert, uten en haug med ord og den vanlige støyen. Sjelden vare i amerikansk film. Låta er ikke så verst den heller. Men "My bloody Valentine" er visst ikke så kjent for gode tekster... Shoegazingmusikk. Festlig merkelapp.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hmmm, what to do...
;-)
Ser teit ut når jeg kommenterer min egen post...
What do they know, mulig jeg har stemmer i hodet....
Det er deilig når en film kan "bruke" skuespillere på en ny måte. Tror det var føste gangen jeg så Bill Murray i en alvorlig film. Og jeg husker at jeg satt og var så inderlig fornøyd med at en middelaldrende mann ikke MÅTTE gå hele veien, men tillot seg å bli betatt og la det bli med det. Denne filmen så jeg lenge etter at jeg var i Afrika og det var så godt å kjenne seg igjen i den biten av alle lagene i filmen. Beroligende, mot hvordan jeg ofte følte det selv når jeg satt i det, ensomt og litt vondt til tider.
Sånn blir man når en sitter hjemme alene og IKKE skriver blogg, snakker med seg selv, fører samtalen videre med egne vinklinger. "Hei, jeg syns noen burde sagt noe om det!"
*ler og sier god natt og håper ikke dette skremmer bort de som måtte finne veine inn hit*
Jeg kommenterte denne rett etter at du la den ut i går kveld, men den ble tydeligvis "spist" av Blogger. Eller kanskje "Lost in Translation? ;o)
Vakker film med en temmelig utypisk og ettertenksom slutt, som jeg husker jeg grublet på en stund etter at mørket i kinosalen slapp meg. Både Bill og Scarlett er flotte i rollene sine, mens Tokyo er akkurat passe fremmedgjørende som "storbymaskin". Og selv om temaet i filmen er alvorlig/seriøst nok, får jo herr Murray brukt masse av den underfundige humoren sin i mange små detaljer underveis.
Synes forøvrig musikken står godt til akkurat denne scenen. Men "Shoegazingmusikk" har jeg ikke hørt om før - muligens en sjanger å merke seg?
Den ble nok spist av meg, jeg republiserte en del ganger pga skrivefeil...men jeg leste kommentaren din for helt spist ble den ikke, den fant veien til othilies mail, ser du. Så jeg er ikke helt tullete enda, jeg snakket nemlig med deg, selv om du var lite synlig en stund.
Bill Murray var flott! Jeg skyr komedier en del, ikke fordi jeg ikke har humor (jeg har blitt bedt om å gå hjem de dagene latteren min ikke er hørt, for det må bety at noe alvorlig galt er fatt...) men å se det på kino til en stiv pris, det gidder jeg ikke. Så endelig ble han oppgradert etter "Ghostbusters"...
Legg inn en kommentar