...

Jeg sitter og fryser bak tastaturet, helt stille og ser langt forbi skjermen og ut i mørket mot Ekebergåsen. Dine ord har fått strømme på, hvert eneste ett. Jeg klarte ikke å ta meg tid, jeg måtte få med alt, med en gang, der og da. Du lager de bildene som jeg har i hodet med ordene dine. Jeg lurer på om du bruker lang tid på å komme fram til den riktige beskrivelsen, negativet som når jeg leser det framkalles og blir bilder med mening; farger, lyd og lukt. Du sier det er klisjéfylt et sted. Da er jeg i så fall så enkel som jeg av og til tror; overfladisk betatt av ingenting, en klisjéhore. Ordene og det du vil si er så presist og gjenkjennelig. De fyller hodet mitt og presser fram tårer, smil og erkjennelse. Betatt, berørt men fremdeles mutters alene vet jeg at inntrykket du gir aldri skal få ødelegges av virkeligheten; deg.

Takk.