Er det en meningsløs dag når du har vært oppe klokken halv sju får så jobbe i elleve timer med en viss følelse at alt hadde gått greit uten ditt overoppsyn? Endelig hjemme så sovner du på senga men våkner etter et par timer, tre minutter etter at alle har sluttet å ringe? Du krøller deg sammen igjen på senga for å sove til neste dag men ubesvart anrop nr. 2 må ha husly noen timer og dukker opp med junk-food og brus, du er kvalm fordi du har vært på macer'n to ganger i løpet av ett døgn og snart har du spist en halv pose bamsemums i tillegg til de 400 grammene med melkesjokolade som du spiste over to dager, muligens fra torsdag til fredag? Du får sett slutten av "Kill Bill 2", slutten av "Mitt liv uten meg" og slutten av "Bedre enn sex", fortsatt kvalm fra alt snopet, klokka er før du vet det to om natta og du må betale regninger til en verdi av 30 000 femtiøringer????
Og så ble den 0300, fremdeles kvalm og oppvasken er enda ikke tatt og kommer til å ta en time, men ikke før seinere på dagen, for sove, det må man, stor fordi du ikke har hatt tid siden tirsdag, klesvasken...sier ikke noe, folding av klær....Arrrgh. Jeg trenger et "husmenneske" som kan ta vare på meg, eller i allefall alle de forstyrrende tingen som gjør at jeg ikke finner veien, opp i lyset, men sitter fast i mitt rot, lett forvirret...og fortsatt kvalm.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Huhei. Den følelsen kjenner jeg igjen. Nesten sånn at man spør seg selv "spiller det egentlig noen rolle om jeg er her?"
Jeg er rimelig eksistensialistisk når det kommer til stykket, det spiller ingen rolle, det er alltid noen andre som kan ta plassen min; enten så er de bedre i det jeg eventuelt gjør eller dårligere, men jeg trengs strengt tatt ikke...
Hvis det er noen mening med det hele så må jeg se til f.. å skape den sjøl...
Men, jeg syns jo at det var fint at du kom hit, da. Nærmest meningsfylt.
Lite produktiv dag....nuff' sedd
Hvis jeg skulle sagt noe, måtte jeg kommet før radiohode, sånn at jeg kunne sagt akkurat det samme. :)
Eg er sikker på at ingen kan erstattast. Kanskje på jobb, kanskje på skulen, men aldri hjå dei som bryr seg om ein.
Og eg har kjøpt meg oppvaskemaskin, det er ein genial ting som alle burde spara pengar til :)
Jeg er som regel enig med meg selv om at jeg er et unikt og uerstattelig individ fordi jeg kan og som oftest vil være det, men å være på jobb mesteparten av den tida jeg er våken i løpet av et døgn når det i tillegg er helg, det rokker fundamentalt ved min selvforståelse. Av en eller annen merkelig grunn...
Den oppvasken, den gikk relativt greit. Jeg rydder mye i den før jeg begynner. For å få dimensjonene på den; jeg har tre sett med bestikk, alle med minst fem deler av det meste: alt var skittenet + sleiver m.m. Jeg fylte så stativet en gang med plastkopper som ungenen bruker, en gang med glass/kopper og så til slutt med tallerkner. Ei skikkelig sjuske, det er det jeg er. Det føles i allefall sånn før jeg har "rydda" i oppvasken min....
Men da er det jo godt å få ordnet opp... :)
Kjenner effekten av å være på jobb hele tiden ja (jobb i overført betydning, i mitt tilfelle)... Følelsen av å bare være en liten brikke, som ikke en gang produserer noe av verdi.
Vel, nå liker jeg å tro at den type akademisk/asketisk;-) øvelse som du bedriver (og jeg av og til) kan på sikt ha betydning bare man klarer å komme i kontakt med en virkelighet etterhvert som har bruk for det du produserer. Det har garantert verdi hvis det er anvendelig. Og på mitt felt (politikk i utviklingsland) ser jeg at om man hadde fått en sterkere link mellom de som praktiserer på grasrota og de som produserer teori og analyse på toppen så hadde det plutselig vært så mye mer GØY og forhåpentligvis nyttig, for begge parter. Det produsere mange unødvendige og livsfjerne analyser på toppen og det er mange praksiser som kunne vært justert i retning av noe bedre med tilgang på riktig kunnskap.
Og hvorfor er student=døgnikt? Og noe man må betale for å få gjøre i motsetning for å ta seg betalt? Ikke rart en får litt sånn studiedepresjoner etterhvert.
problemet mitt er vel at jeg liker teori, og egentlig har prøvd å slippe å måtte gjøre noe 'nyttig'. men så gir det masse tvil og dårlig samvittighet... velvel, det trenger ikke vare så mye lenger.
Legg inn en kommentar