300

Av og til, men oftere og oftere så synes film å være et alt for enkelt medium, for lite tilfredstillende og for lite utfordrende.

Selve historien i 300 er enkel og lett gjenfortalt på fem minutter og jeg lar være. Nå har noen tatt seg tid til å strekke den ut; i voldsomme bilder med en besnærende kraft. Man må nesten bare si som de fleste kritikere har sagt, tynn historie, mektig visuell. Man kan nesten se rutene fra tegneserien som filmen er basert på.

Iran synes ikke noe om filmen. Det har jeg en viss forståelse for. Xerxes fremstår som en overdimensjonert, keitete transe med en hang til piercinger. Jeg blir nødt til å lese litt rundt omkring for å finne forklaringen til fremstillingen, om det er noen. Og dekadensen og "umoralen" som omgir mannen må helt klart såre en Islamsk nasjon med et forstokket syn på moral. Dem om det.

Men mest av alt så var det en godbit for depriverte kvinner i sin beste alder uten tilgang til hankjønn. Tre hundre menn i bar overkropp med bulende brystkasser (ikke min greie til daglig, heller tvert i mot, men det ble liksom så "ufarligjort", alle så jo sånn ut) og purpurrøde kapper (jeg elsker rødt) som sloss og sloss. Som brølte mandig, som smilte skjelmskt av de verste grusomheter; med grimete ansikter og som sikkert alle sammen luktet hest, om filmen hadde kommet med lukt. Herlig! Jeg gir filmen karakteren sex - fordi den var sexy. Gerard Butler med en anelse skotsk akksent, ahhhh; herregud noen ganger er man bare en enkel pike.

Var den homoerotisk også? Jeg bare spør.