ønsketenking

Det er en del ting menn ikke nødvendigvis trenger vite om damer. Jeg skjønte det her om dagen da jeg ruslet hjem en sen kveld med en kollega og vi snakket sammen om løst og fast. Vedkommende fortalte om en kar hun likte godt som ikke viste den interessen hun syns han burde, hennes noe varme ståsted i forhold til han tatt i betraktning. Hun fortalte om de tingene hun så for seg at de kom til å gjøre og hva hun skulle si i forskjellige situasjoner. Jeg smilte skjevt av henne og tenkte at det var da litt merkelig å ha tonnevis av samtaler i hodet som ikke enda hadde skjedd og som kanskje ikke kom til å skje. Helt til jeg fikk tenkt meg om...

Jeg gjør det samme selv. For tiden så har jeg en liten godbit som surrer rundt i tankene mine og jeg måtte bare innse at vi har i mitt hode snakket om det meste, fra grunnen til at vi begge er alene til hva han liker å spise, hva han syns om kvinner i næringslivet til hvilket slips han ville sett best ut i og en rekke andre ting. Det er greit nok at vi går rundt og "øver" på de eventuelle samtaleemnene som kommer opp men øvelsen legger nødvendigvis føringer på hvordan vi tolker den vi skal ha samtalen med i fremtiden. Ved å ha denne imaginære samtalepartneren tilstedet i hodet lenge før samtalen finner sted, hvis i det hele tatt, så danner vi oss et bilde av denne personen. Vi har forfortolket hvem vedkommende er og hva vedkommendes respons vil bli i gitte situasjoner.

Det er sikkert greit å være forfortolket mann hvis du i hodet på kvinnen som står foran deg er blitt til Guds gave til henne. Problemet blir bare at det er jo ikke nødvendigvis deg hun har i tankene, men sitt eget fantasifulle bilde av deg. Og en dag vil du få høre at du er ikke sånn som hun hadde trodde. Det kan fort bety at du ikke er som hun hadde tenkt på forhånd. Det er utrolig hvor sterkt denne forfortolkningen kan sitte, vi legger ikke merke til avvik fra den oppfatningen vi har gjort oss før det har gått lang tid og da er det ikke greit å skulle forsvare seg for den stakkaren som må forsvare seg.

På den andre side så er det ikke sikkert at noen av oss hadde vært i noen forhold hvis det ikke var for at vi lot hjernen jobbe på høygir lenge før vi faktisk gikk inn og kommuniserte. All erfaring tilsier jo at ingen er perfekte og denne forfotolkningen gjør kanske det lettere å komme så langt at en kanskje når kommunikasjonsknuten oppstår er villig til å gå inn på realitetene og finne veien videre sammen.