på oppfordring:
«Unnskyld at jeg ikke besøker deg, ringer deg og snakker skikkelig med deg når vi treffes. Jeg er så redd for å finne ut ting som gjør at jeg skal begynne å tro ille om deg og komme til å fortelle deg ting som gjør at du kommer til å tenke ille om deg selv.»
«Du må slutte å prøve å forklare for meg hva andre mener når jeg hisser meg opp. Jeg legger meg ikke ut med folk i høylydte og arrige diskusjoner med mindre de er fullt ut i stand til å forsvare sine standpunkter, prøv å stol på at jeg ikke kommer til å skade noen med ordene mine. La oss få lov til å rope til hverandre! Ikke forsøk å få alt til å gli stille og snilt avsted!»
«Jeg syns du er ufattelig tiltrekkende og alt i meg sitrer, men jeg syns du er verdens kjedeligste, forutsigbare og arrogante dust»
«Jeg er sint på deg, selv etter at du døde. Jeg syns man skal få lovtil å være sint på døde mennesker. Særlig når de har snakket stygt og nedsettende om det vakreste i livet mitt, ungene mine. Jeg er glad for alt du gjorde for meg som barn, du lærte meg å lukte på gresset, høre etter fugler og fortsette å gå selv om jeg var både sulten og sliten, men jeg er allikevel sint på deg, ennå. Jeg kommer antageligvis aldri til å slutte med det.»
«Du høres agressiv ut og stresset. Slutt å si at du ikke er det og slutt å rop, jeg hører deg men jeg har faktisk ikke tenkt å ødelegge kroppen min i denne prosessen.»
«Slutt å si at jeg kan klare å skrive ferdig oppgaven min, at jeg bare må bite sammen tennene og få det gjort! Jeg vet faktisk ikke om jeg orker det eller om følelsen av å ha misslyktes hvis jeg ikke gjør det er sterk nok til at jeg klarer å bite tennene sammen og bli ferdig.»
«Jeg orker ikke diskutere hvorfor jeg ikke har en jobb som matcher kvalifikasjonene mine en gang til, heller ikke hvorfor jeg ikke ønsker å avansere der jeg er.»
«Unnskyld at jeg sa stygge ting til deg da du bare var en liten tass og ikke skjønte at jeg var en tenåring som bare gjorde det tenåring gjør, hater verden, de voksne og drittunger.»
«Beklager, men jeg hører sjelden på hva du sier for jeg er så forutinntatt at jeg tolker alt du sier i verste mening.»
«Gå videre uten meg hvis du vil. Jeg vet ikke om det er det beste, men jeg tror at man overlever alt, også at veien deler selv om en ikke hadde tenkt det sånn.»
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar