30 mai 2007

wet for all the wrong reasons

Jeg sitter og varmer meg på en kopp med varm sjokolade. Håret er fuktig og jeg kjenner at jeg begynner å bli kald fra de våte klærne; huden nupper seg på lårene. Like før stod jeg på fortauskanten utenfor; fraværende og i egne tanker. Mulig jeg stod for nært for når lyset skifter fra rødt til grønt får jeg en kalddusj over hele meg når den første bilen passerer; det rene regnvannet som har samlet seg i en fordypning ute i gata renner i små kalde strimer nedover ansiktet mitt og jakken og buksen er gjennomvåt. Jeg reagerer helt irrasjonelt; ler høyt og kjenner hvor deilig forfriskende vannet er. Hun banner og kjefter; mumler om å skifte klær før vi tar bussen til flyplassen. Det høstkalde regnet lindrer den feberlignende varmen som har presset på siden sent natta før.

Jeg våkner fire timer tidligere i hotellsenga mi og kjenner det med en gang; jeg er fremdeles dirrende varm innvendig. Jeg strekker meg med øynene igjen og hver eneste bevegelse er en pine; jeg ynker meg svakt av vellyst. Jeg går bort til vinduet ut mot bakgården i bare trusa og ser ut. Utsikten er en grell kontrast til det minimalistiske hotellrommet med stramme linjer og lyst treverk i skapene. Sengetøyet er hvitt, glatt og kjølig og rommet er rensket for nips. I bakgården gaper knuste vinduer mot meg; bygningene er falleferdig og veggene er grå av støv og nedtaggede, plassen foran er dekket med gult, vissent høstgress med bildeler og rustne takrenner spredt utover. Himmelen er regntung og grå. Jeg tusler på badet; hun i sengen ved siden av sover enda. For hvert skritt jeg tar kjenner jeg at velbehaget sprer seg fra underlivet; hver eneste gnissning registreres av den morgenvarme kroppen min og omformes til bølgende fornemmelser som sakte og pinefullt gjør meg oppmerksom på hva jeg snudde ryggen til natta før. Jeg fikk mensen dagen før på toget tilbake inn til byen men har ikke blødd en dråpe etter jeg satte meg på senga med ryggen til han etter at baren stengte. Kroppen har holdt pusten; stoppet helt opp. Jeg står søvnig og ser meg i speilet; ansiktet er mykt som det ofte er når jeg har vært ute lenge på natta og drukket. Jeg ser ikke trøtt ut i det hele tatt; øynene er store og klare, fremdeles glitrende og lystne. Jeg tar av trusa; den er våt av den blanke litt seige væsken som har strømmet siden han stod og holdt hendene foran øynene mine på vei ned den utvendige heisen; jeg sa jeg ble svimmel av å se hele byen mens vi bevegde oss nedover. Jeg skrur på vannet og går opp i det hvite, flislagte badekaret. Vannet fosser nedover den verkende og angrende kroppen; angrende fordi hodet fikk bestemme denne gangen også. Jeg såper meg sakte inn. Blir glatt og myk. Når jeg tar sjampoen i håret knyter magen seg; lukta minner meg om hendene hans som la seg diskret rundt livet mitt mens jeg satt med ryggen til. Han hvisket i øret mitt at håret luktet deilig og at han liker de viltre krøllene mine. Jeg skrur av vannet og tar fram høvelen. Bladet er gammelt så jeg skifter og legger den på kanten av badekaret. Geléen kjennes kaldt ut mot leggene og under armene; jeg drar de skarpe bladene sakte over den skumlagte huden og kjenner at jeg blir enda mykere. Jeg nøler litt; tar litt mer av den rosa geléen og med forsiktig hånd smører jeg inn underlivet; kaster etter pusten for hver bevegelse. Forsiktig avdekker jeg hud som jeg tidligere har vært gnien med å vise. Når jeg er ferdig er det bare den lille trekanten med hår over igjen. Når jeg står foran speilet og tørker meg ser jeg at jeg er oppsvulmet og rød. Jeg tar på rent undertøy og kjenner med en gang at den myke bomullen i skrittet bli lett fuktig; jeg har akkurat tørket meg men det hjelper ikke.

To timer senere blir vi overrasket av den første regnskuren. Vi står i et busskur sammen med gamle koner med skaut og gubber med rynkete, læraktig hud og venter på at det skal gi seg. Regnet slår mot de gullende rene gaten; det er ikke så mye som en papirbit å se eller en nedtråkket tyggegummi. Jeg kan se parkeringsplassen der bilen hans stod kvelden før. Den er borte. Han er muligens på vei hjem. Jeg kjenner at jeg trekkes mot bygnigen som en magnet; kroppen husker at det var der han var i natt.

Når jeg står inne på toalettet på kaféen like ved lyskrysset hvor jeg fikk den avkjølende kalddusjen skriver jeg en tekstmelding til han; sier at det bare er en ting jeg angrer på og det er at jeg gikk fra han; at han får meg til å flomme over. Jeg beskriver min noe "druknet katt"-aktige fremtoning for ham også og avslutter med et smilefjes. Jeg har nummeret i veska og taster det inn og sender. Når koppen med varm sjokolade; ordentlig mørk og litt bitter smeltet sjokolade er tømt vibrerer det svakt i telefonen. "1 melding mottatt". Jeg åpner meldingen og leser med et svakt smil. Han er på vei hjem, å vite at jeg vil ha han gjør han hard og stiv; han avslutter med:"...stakkar, våt men av helt feil grunn i dag ;-)"

Ingen kommentarer: