melissa etheridge - like the way i do
Gutter var uinteressante; de kranglet, var dårlige tapere og de var i hvertfall ikke interessert i meg. Joda, kanskje interessert i å skrive av en og annen mattelekse; men ikke noe mer. Jeg kan ikke huske når jeg endelig la merke til deg. Det var nok av de som hadde lagt merke til deg før; som hadde bedt meg se etter deg på klubben; se hvem du danset med; insistert på å gå på håndballkamper for å se deg løpe rundt. Du hadde en god venstrearm og var kjapp. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Helt til jeg en dag stod der og kjente at hjertet hamret vilt og jeg skalv innvendig; bare av å se på deg. Helt plutselig og uten forvarsel. Jeg ble nærmest flau; at en gutt skulle få meg så ut av balanse. Jeg var ikke som de andre som bare drømte om det første kysset; som snakket om månedens besettelse i alle friminutt og som hadde lister hvor de som var verdt å bruke tid på ble rangert. Jeg har aldri lagd lister for noe. Så så jeg deg og å lage liste ble enda mer absurd; det var bare deg uansett. Jeg ba om å få gå på toalettet når jeg visste du hadde svømming; stod der og så den nydelige kroppen din gli gjennom vannet; gyldenbrun, slank og med synlige, veldefinerte muskler. Alle de tøffeste guttene hadde langt hår; du også; gyldenblondt med fall. Ingen fikk vite at det var du som gjorde meg varm; som fikk meg til å kjenne en hard dunkende puls i underlivet og til å våkne om morgenen; berørt i søvne av deg. Du var min hemmelighet; du fikk aldri vite at du var den første jeg ble forelsket i.
....
Tre år etterpå var vi russ sammen. Du hadde droppet ut og tok sisteåret med mitt kull. Vi snakker egentlig ikke sammen og kjenner fremdeles ikke hverandre. Vi er de siste i baren på en av de første russefestene; vi sitter der sammen og drikker uten å si så mye. Du ber meg opp til siste dansen; legger armene rundt meg etter å ha sett beundrende nedover meg; jeg har en åletrang rød kjole som viser mer enn den skjuler. Du finner øret mitt og suger forsiktig på øreflippen min; føttene gir nesten etter under meg; underlivet mitt reagerte spontant. Den svarte blondetrusen kjennes våt ut og jeg presser meg enda tetter inntil deg. Jeg er ikke forelsket i deg lengre men hvem kan motstå en munn som så ubesværet og lett finner veien gjennom forsvarsverkene; leter fram de største buntene med nervetråder og slikker dem vart men bestemt? Vi tar taxi hjem til deg. Jeg husker at jeg spør hvem du har bilde av på skrivebordet. Du sier det er av søsteren din; jeg er knapt i stand til å puste og enda mindre tenke. Jeg kler av deg og får smake på deg; den aller første jeg noen sinne hadde lyst på. Når jeg etterpå ligger i armkroken din ser jeg bildet igjen. Ansiktet virket kjent. Det er en jeg vet du har vært sammen med og ikke søsteren din. Jeg spør om dere fremdeles er sammen. Du sier ja; at hun har vært utro mot deg. At da kan du gjøre hva du vil. Jeg kommer meg i klærne og tar taxi hjem. Vi nevner aldri den kvelden; jeg tror ikke noen vet om den; kanskje bortsett fra henne? Du virket oppsatt på å såre henne tilbake og brukte meg.
....
Jeg er på byen i Oslo. Tilstanden jeg er i kan kun beskrives som "drita full". Vi er på vei hjem; skal bare finne riktig nattbuss. Så står du der; igjen. Du har akkurat flyttet ned og bor på samme sted som meg; jeg har bare ikke fått det med meg. Du tenner fortsatt en gnist i meg og vi spiser grådige av hverandre; ligger på kanten av fontena ved Nationaltheatret stasjon. Du graver fingrene dypt inn i ryggen min; biter meg hardt i leppene. Hendene min er begravd i håret ditt som er kortere nå; jeg drar mens jeg sultent bruker tennen nedover halsen din; tygger på deg. Vi klamrer oss til hverandre; kommer knapt opp for å puste. Oppe på hybelen min dytter du meg ned på senga; legger deg tungt oppå meg; holder meg hardt nede og lar meg kjenne hvor hard du er og klar for meg. På ett eller annet tidspunkt må jeg ha våknet fra døsen; før du får tatt av deg buksa men etter at du har fått ta av meg alt på overkroppen. Jeg kjenner at du absolutt ikke er verdt det; jeg savner noen som vil ha meg. Jeg orker ikke å la fylla drive meg viljeløst inn i armene dine en gang til; jeg vet innerst inne at du bare vil vise at du kan få det du vil ha. Jeg dytter deg bort og kler på meg; sier at du må gå. Du gliser dumt og lurer på hva du har gjort. "Ingenting", svarer jeg, "Absolutt ingenting". Jeg går på toalettet; vasker meg i ansiktet og nedentil; du har gått når jeg kommer tilbake. Jeg kryper under dyna og like før jeg sovner hører jeg at den første t-banen passerer vinduet mitt.
tracey chapman - baby can I hold you
10 mai 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Da du våknet, følte du at du hadde vunnet - eller at du hadde tapt?
Da jeg var 21 var det en seier; halveis til pensjonsalderen så er det mer ambivalent; delvis et tap fordi det sier ett eller annet om hva jeg tillater meg; begrensninger jeg legger på meg selv. Så det er uklart i dag; det var godt da.
Jeg skjønner godt hva du mener. Men godt da er verdt mye. Og det er da som teller - da.
Jepp, og nå teller nå og jeg ville kanskje tenkt litt annerledes? Men jeg kjenner at jeg er litt den samme der inne enda men at det å ha opplevd mer og følt mer gjør at svart/hvitt er blitt til grått. Og det endrer hvilke valgmulighter du gir deg selv
Legg inn en kommentar