08 april 2007

ulf lundell - öppna landskap

På impuls bestemmer vi oss for å avslutte kvelden på det nærmeste du kommer en bygdefest i Oslo, en av de brune bulene i sentrum med levende musikk; en på gitar og en på keyboard og musikken jeg husker fra tenårene og nedslitte bygdelokaler et sted i Nord-Norge. De spiller Ulf Lundell som siste sang; sangen som han elsket, som symboliserte friheten i marka; på vidda; alene uten kravene fra omverdnen for tett på. Jeg danser med øynene igjen og husker med et smil den siste samtalen vår; en av få. At jeg på impuls gikk ut for å hilse på deg selv om du hadde det travelt og ikke hadde tid. Du smilte og satte pris på at jeg gjorde meg umaken og snakket om det etterpå. Noen måndeder etterpå var du borte; den varmeste og mest sårbare mannen jeg har møtt. Jeg er så glad for at dette var sangen som avsluttet kvelden min og at du tok den siste dansen med meg.

7 kommentarer:

radiohode sa...

Duverden hvor mye jeg hater denne sangen. *smiler*

othilie sa...

Uff da, det er lov. Mitt eneste forhold til denne sangen er som sagt denne avdøde mannen som døde veldig ung, litt eldre enn meg. Han betyr mye for meg på den måten at han faktisk viste så utrolig godt og ubeskjemmet fram at alt rundt han berørte han; han hadde de mest maskuline interessene jeg kan tenke meg; jakt og fiske, egentlig litt fåmælt men samtidig så uredd for å la seg berøre og vise og si hvordan det som skjedde rundt han fikk han til å føle; han gråt og lo og brød seg ikke om hva andre tenkte om det. Så sangen gir mening for meg. Veldig masse mening faktisk.

radiohode sa...

Nå kunne jeg tenkt at "der begikk radiohode en tabbe", men det vil du ikke at jeg skal tenke. Så da gjør jeg ikke det.

othilie sa...

*smiler* helt sant, jeg var bare litt meg...som vanlig

radiohode sa...

Det synes jeg du skal fortsette med. For du er verdens beste på akkurat det, og gjør en "damn good job at it" om jeg skal si det på utenlandsk.

othilie sa...

Jeg gjør så godt jeg kan...

othilie sa...

takk...eller noe i den duren.