16 oktober 2006

nedtrykte menn

Nedtrykte menn er det store samtaleemnet akkurat nå. Og de fleste har påpekt at temaene den godeste Døving prøvde å trekke frem i lyset var interessante, men akk så lite konstruktiv måte han valgte. Han klarte selvsagt å stille opp for Dagbladet og bli sitert på at menn burde få lov til å bestemme om kvinner skal ta abort eller ikke.

Det siste punktet er det eneste jeg ikke er villig til å diskutere med noen, ikke villig til å skifte mening om, ikke villig til å gi en millimeter. For det vil alltid være mitt valg! Alltid! Alle de andre temaene denne mannen prøvde å få opp i lyset var interessante dog usaklig vridd og kalt manneundertrykking men det siste, det var virkelig en manns forsøk på å undertrykke kvinner og ikke mange har valgt å fokusere på det.

Jeg kan ikke se for meg et eneste scenario der inseminøren skal ha mer å si enn meg. La oss si jeg hadde en fuktig kveld ute, møtte en kar på byen, tok han med hjem og vi var begge så gira at ingen tenkte på prevensjon og så var uhellet ute. Vi vil to forskjellige ting hvem bestemmer? JEG. Hvorfor det? Fordi det er min kropp og begge får ta støyten hva den nå blir når begge er uansvarlig. Si jeg stikker hull på kondomet til min one-night stand/han jeg vil ha på kroken eller lyver og sier jeg bruker prevensjon og så blir gravid. Hvem skal bestemme skjebnen her? JEG! For det er min kropp! Og mannebeinet burde vært litt mer forsiktig med hvem han har seksuelt samkvem med! Si vi bare har et uhell. Hvem bestemmer? JEG, FOR DET ER MIN KROPP!

Jeg syns at kvinnene der ute viser storsinn når de lar være å vie hans rabiate utsagn om at menn bør kunne bestemme om en kvinne skal ta abort eller ikke oppmerksomhet og heller forsøker å få noe fornuftig ut av resten av innlegget hans.

Jeg syns knapt at denne mannen bør tas seriøst for han viser liten respekt for meg som kvinne og individ og er en unnasluntrer med tanke på argumentasjon når han hopper rett fra kvinnefrigjøring til manneundertrykking. Det Døving synes å ha liten forståelse for er at når kvinner i større grad inntar den offentlige arena så medfører dette på sikt radikale endringer og jeg tror knapt at det er kvinners fortjeneste at vi kommer bedre ut i omsorgsrelasjonen, men heller det at dette er en prosess som naturlig nok bygger på de verdier vi beveger oss fra i større grad enn de vi beveger oss mot. Så i dag kommer kvinnen bedre ut og etterhvert som mannen får summet seg så er jeg sikker på at de nye omsorgsverdien som menn etterhvert både er bekjent av og etterstreber vil bli tilgodesett i lovverket. Lovgivning i dag og praksis speiler det samfunnet vi var og er og det er en lang prosess. Det gjenspeiler den rollen kvinne skulle ha og tildels har. Noen av omfavner den andre syns den er en tvangstrøye. Nå får Døving komme seg ut fra bak skrivebordet og vise at menn vil og kan ta omsorgsansvar for da vil de få det. Å ta dagens situasjon som tegn på manneundertrykking, det er rett og slett GALT!

Noen måtte si det...

1 kommentar:

Guri sa...

Eg er heilt einig med deg Othilie. Min kropp, mitt val. Altid.